For å gjøre en god risikovurdering av kunden er det viktig å innhente tilstrekkelig informasjon for å bli kjent med din kunde. Nå har vi lagt til spørsmål om reelle rettighetshavere og selskapskontroll.
Beaufort har videreutviklet KYC skjemaet som går til dine kunder for å avdekke mer om eierstruktur i foretak, geografiske områder og om selve foretaket er registrert på regulert marked.
Under er de nye spørsmålene listet opp og du kan se et eksempel på hvordan dette ser ut nederst på siden.
Spørsmål om reelle rettighetshavere og selskapskontroll
1) Har det skjedd endringer i reelle rettighetshavere?
Hjelpetekst
Hva er en reell rettighetshaver: En (reell) rettighetshaver er en person som, alene eller sammen med andre, kan utøve (reell) kontroll over selskapet. Det er flere eksempler på dette:
- En person som alene innehar mer enn 25 % av aksjene/stemmene
- Familiemedlemmer som til sammen (direkte eller indirekte) innehar mer enn 25 % av aksjene/stemmene
- En person, som via spesielle vedtekter, aksjonæravtale(r) eller annen avtale kontrollerer selskapet.
- En person som innehar en rolle som anses som reell rettighetshaver i den selskapsformen
Du kan lese mer om identifisering av reelle rettighetshavere i Hvitvaskingsloven: https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§14
2) Hvis ja, beskriv endringene. Angi navn, fødselsdato, bostedsland, statsborgerskap, eierandel og/eller rolle på nye personer.
3) Er det flere aksjeklasser i selskapet du handler på vegne av?
4) Er selskapet du handler på vegne av, en del av en selskapsstruktur (mor/datter/konsern)?
5) Foreligger det vedtekter, aksjonæravtale(r) eller annen avtale som har bestemmelser om hvem som i realiteten (direkte eller indirekte) kontrollerer selskapet?
Hjelpetekst
Mer om vedtekter og aksjonæravtaler: Med dette menes avtaler som regulerer stemmegivning på generalsforsamling eller utpeking av styrets sammensetning (reell kontroll over selskapet); aksjonæravtaler, vedtekter, låneavtaler, fullmakter, aksjonæravtaler, tredjemannsavtaler eller tilsvarende. Hvis det ikke finnes noen slike dokumenter/avtaler så følger det av aksjeloven hvilke aksjonærer som har kontroll over selskapet, og da skal det svares nei.
Husk å innhent nødvendig dokumentasjon hvis en kunde svarer ja på dette spørsmålet.
6) Er det familiemedlemmer som til sammen (direkte eller indirekte) innehar mer enn 25% av aksjene/stemmene eller til sammen utøver reell kontroll over selskapet?
Øvrige spørsmål
7) Involverer oppdraget/kundens virksomhet andre land enn Norge - i så fall angi hvilke(t) land.
8) Er selskapet notert på et regulert marked? Hvis ja, angi hvilken markedsplass (i fritekstfeltet).
Hjelpetekst:
Mer om regulert marked: Et moment som indikerer lav risiko er om kunden er et selskap notert på regulert marked som er underlagt informasjonsplikt som sikrer tilstrekkelig kunnskap om reelle rettighetshavere. I verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd defineres “regulert marked” slik: Et multilateralt system som regelmessig legger til rette for kobling i systemet av flere tredjeparters kjøps- og salgsinteresser i finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på markedet, i samsvar med objektive handelsregler fastsatt av markedet selv og kravene fastsatt i verdipapirhandelloven med forskrifter, slik at det kan inngås bindende handel.
Se: https://registers.esma.europa.eu/publication/ Den rapporteringspliktige må vurdere hvorvidt det regulerte markedet er underlagt informasjonsplikt som sikrer tilstrekkelig kunnskap om reelle rettighetshavere. Vurderingen må begrunnes og dokumenteres. Dersom den rapporteringspliktige er usikker på hvorvidt vilkårene er oppfylt, kan det ikke gjennomføres forenklede kundetiltak.
9) Er selskapet du representerer et offentlig forvaltningsorgan eller offentlig eid selskap?
Hjelpetekst:
Mer om forvaltningsorgan/offentlig eid selskap: Dersom kunden er et offentlig forvaltningsorgan eller offentlig eid selskap kan dette være et moment som indikerer lav risiko. Et offentlig forvaltningsorgan defineres i forvaltningsloven som «et hvert organ for stat eller kommune». Norske statlige forvaltningsorgan som treffer eller forbereder statlige forvaltningsvedtak er blant annet regjeringen, departementer, direktorater, kemner, ligningsvesenet, statlige nemnder og trygdeforvaltningen. Norske kommunale forvaltningsorgan er blant annet fylkeskommuner, kommuner, kommunestyret, fylkesting samt kommunale og fylkeskommunale nemnder. Offentlige selskaper omfatter statlige, kommunale og interkommunale selskaper. For selskaper som er delvis eid av det offentlige, må det ses hen til hvilken kontroll det offentlige innehar. Det vil være lavere risiko tilknyttet kunden hvis det offentlige eier mer enn 50 prosent eller på annen måte har reell kontroll over selskapet. Om utenlandske forvaltningsorganer og offentligeide selskaper kan regnes som forbundet med lavere risiko, beror på en risikobasert vurdering, der det konkrete landets korrupsjonsrisiko står sentralt.
