1. Support Portal
  2. Nyttig fagstoff
  3. Håndtering av politisk eksponerte personer (PEP)

FAQ - Politisk eksponert person

Hva er en politisk eksponert person (PEP)?

En politisk eksponert person (PEP) er en fysisk person som har, eller har hatt, et høytstående offentlig verv eller stilling i Norge eller utlandet. 

 

Kan en stat, organisasjon eller forening være en PEP?

Nei, en stat, organisasjon eller forening kan ikke være en PEP, det er kun fysiske personer som kan være PEP.

 

Hvorfor utgjør en PEP økt risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering?

Innehavere av høytstående verv og stillinger kan være eksponert for bestikkelser og korrupsjon, og korrupsjonsmidler må hvitvaskes - ofte gjennom skatteparadiser. En PEP skal alltid risikoklassifiseres med høy risiko.

 

For ekstra informasjon, se f.eks. https://www.beaufort.io/blog/riggs-bank-arhundrets-storste-hvitvaskingsskandale.

 

Hva hvis vi får PEP treff på en PEP som ikke lenger har vervet/stillingen?

PEP-status gjelder minst ett år etter fratredelse av stillingen/vervet, og rapporteringspliktige foretak skal uansett innhente opplysninger om fratredelsesdato og gjøre en vurdering av hvilke forsterkede tiltak som er nødvendige.

 

Hva gjør vi med et “nært familiemedlem” eller “en kjent medarbeider” til en PEP?

Et nært familiemedlem og en “kjent medarbeider” av en PEP skal behandles som om de selv er en PEP.

 

Hvilke personer omfattes av gruppen “nært familiemedlem”?

Foreldre, ektefelle, registrert partner, samboer og barn av PEP, samt barns ektefelle, registrert partner eller samboer er omfattet av begrepet “nært familiemedlem”. Søsken, stebarn og steforeldre av PEP eller kusiner/fettere er ikke omfattet.

For ekstra informasjon: se § 2 g i hvitvaskingsloven og i pkt. 4.9.4 i veilederen til hvitvaskingsloven.

 

Hvilke personer omfattes av gruppen “kjent medarbeider”?

En fysisk person som har nær forretningsforbindelse til en PEP, er medeier (reell rettighetshaver) i et foretak (juridisk person) i fellesskap med en PEP eller er eier (reell rettighetshaver) i et foretak (juridisk person) som skal begunstige en PEP.

Ekstra informasjon: se § 2 h i hvitvaskingsloven og i pkt 4.9.4 i Veileder til hvitvaskingsloven.

 

Skal vi spørre om kunden er PEP selv om vi bruker en AML-løsning som har PEP-lister innebygget?

Ja, fysiske personkunder skal alltid spørres om PEP-status, ettersom PEP-lister kan inneholde feil, og juridiske personer skal spørres om reelle rettighetshavere eller andre sentrale personer er PEPer. Dette må kunne dokumenteres til et eventuelt tilsyn.

 

Må vi undersøke formuesforhold og opprinnelsen til formuen til en PEP?

Ja, og undersøkelsen må kunne dokumenteres.

 

Hva slags annen informasjon må vi innhente hvis kundeforholdet omfatter en PEP?

Det skal innhentes utfyllende opplysninger om kundeforholdet eller transaksjonen, og det bør særlig vektlegges å undersøke om det kan være en sammenheng mellom oppdraget og PEPens stilling eller verv som kan tilsi at det kan være et korrupsjonslignende forhold eller innebære hvitvasking/terrorfinansiering.

 

Skal man akseptere et oppdrag hvis kundeforholdet omfatter en PEP?

I utgangspunktet ja, det skal ikke være stigmatiserende å være en PEP. Men kundeforholdet må alltid godkjennes av en overordnet, og dette må kunne dokumenteres. Og en forsterket kundekontroll, som skal utføres, kan medføre at kundeforholdet ikke godkjennes hvis det er mistanke om hvitvasking eller oppdraget innebærer en uhåndterlig hvitvaskingsrisiko.

 

Hvem skal godkjenne et kundeforhold som omfatter en PEP?

Et kundeforhold skal alltid godkjennes (eller avslås) av en “overordnet”. Hvem dette konkret er skal fremgå av foretakets rutiner.

 

Hva slags løpende kundetiltak bør gjøres med kundeforhold som involverer en PEP?

Det skal gjennomføres en hyppigere og mer omfattende kontroll av en PEP, f.eks. ved at opplysningene om PEP og kundeforholdet oppdateres oftere. Andre undersøkelser kan også anses som nødvendige. 

 

Hvor kan jeg finne mer informasjon om hvordan PEP håndteres?

For mer informasjon kan du se pkt. 4.9 i Finanstilsynets veileder til hvitvaskingsloven (rundskriv 4/2022) og hvitvaskingsloven.

 

Sist oppdatert: 07.09.2023